I kaffe-samtale med Linda Litlekalsøy Aase, adm. dir i Bremnes Seashore og tidligere CEO i SalMar, i tillegg til hennes imponerende liste over styreverv, forventet jeg en diskusjon om strategi og ledelse. Men det som utviklet seg var en ærlig samtale som gikk utover bedriftsroller og dykket ned i foreldrerollen og personlig vekst❤️
Linda, mor til fire voksne døtre, hadde en magisk kraft som gjorde at jeg plutselig begynte å dele mine bekymringer som tenåringsmor. Da jeg åpnet meg, stilte Linda en rekke spørsmål:
✅ Har du noen gang følt deg som en dårlig mor?
✅ Overvurderer du din rolle i ditt barns liv?
✅ Frykter du at barnet ditt kan ta feil vei?
✅ Er du bekymret for barnets skoleprestasjoner?
✅ Tar gaming for mye av hans tid?
✅ Føler du at han ikke prioriterer deg nok?
✅ Blir tenåringen din flau over deg?
✅ Føler du at han ikke er takknemlig for alt du gjør?
På hvert spørsmål var svaret mitt et “JA”, og Lindas respons var enkel, men dyptgripende: “Velkommen til klubben.“💡
Det Linda understreket etterpå resonerte sterkt med meg: “Det viktigste for en tenåring er å føle seg elsket og sett – bare vår tilstedeværelse betyr noe.”
Hun snakket om den kritiske nødvendigheten av å styrke deres selvtillit og gi en følelse av å bli elsket og anerkjent. Det handler om å være til stede på deres premisser, erkjenne våre egne følelser av utilstrekkelighet og adoptere en tålmodig, empatisk tilnærming – enten som foreldre eller som ledere🤗
Lindas innsikt handlet ikke bare om foreldreskap, men også om ledelse. Hun snakket om den verdibaserte naturen til moderne ledelse, og understreket viktigheten av å se enkeltpersoner helhetlig. “Som leder må du anerkjenne hele mennesket. Tillit spiller en viktig rolle. Tror vi virkelig at de kan håndtere ansvar eller motstå fristelser?“⭐
Lindas tilnærming utfordrer den konvensjonelle visdommen om oppgaveorientert ledelse, og heier heller på en empatisk, verdibasert tilnærming som erkjenner og støtter kompleksiteten i den menneskelige erfaringen👨❤️👨
I refleksjonen over samtalen min med Linda, har jeg lært å verdsette den transformative kraften av sårbarhet. Ved å omfavne våre ufullkommenheter – både som foreldre og ledere – fremmer vi dypere forbindelser og skaper miljøer der vekst, læring og motstandsdyktighet kan blomstre🌻
Takk, Linda, for å være et eksempel på at ekte styrke ikke ligger i perfeksjon, men i motet til å være autentisk og medfølende, både hjemme og i styresalen. Hvis selveste Linda selv har følt på de samme følelsene som meg som tenåringsmor, er det mindre farlig for meg å snakke om det.
Denne samtalen har satt dype spor, og minner meg om at veien til effektiv ledelse og nærende foreldreskap begynner med å omfavne sårbarhet og møte opp autentisk, klar til å lære og vokse sammen med de vi leder og elsker.